Jeg husker fremdeles hvor stolt jeg var av min mørke afro-disco barbie.
Og hvor inderlig, inderlig skuffet jeg var da jeg kom hjem fra skolen, bare for å møte min mor i døren, med Barbien i hånda, men minus afroen.
Min mor hadde nemlig funnet ut at en slik frisyre slettes ikke så naturlig ut, og tynnet ut håret. Etter det mistet hun litt av glamouren sin,men jeg har henne enda. (og min mor mistet kanskje litt av min godvilje for en periode)
Pakket henne faktisk ned i lasset av ting jeg skal ta vare på fra mitt barndomshjem nå i jula. (min mor hadde tatt vare på henne, kanskje for å få tilbake den 20 år gamle tapte godviljen ;D)
I anledning jubileet kan man lese historien hennes i adressa. Og jeg innrømmer det glatt; Jeg hadde ikke sagt nei takk til en 50-talls pike som kunne holdt Johnny med selskap på hylla.
For de som er nysgjerrig på hvor fint et hus man kan vokse opp i, er det bare å løpe og kjøpe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar