De siste dagene har jeg vært på kurs i Digitalt Fortalt i Vadsø.
Kurset var greit det, og jeg har tydeligvis mer teknisk innsikt enn jeg trodde, for forbausende nok var jeg en av de få som faktisk hadde noe å publisere ved kursslutt. Hodet er allerede fullt av ideer til hva jeg kan gjøre videre. Så absolutt verdifull bruk av arbeidstid.
Men det morsomste for meg var likevel å være på østsiden av Finnmark igjen. Jeg vokste opp i Vardø, en time fra Vadsø, og gledet meg til å se hvor mye jeg klarte å huske fra denne tiden. Det var noen ting jeg husket på forhånd, som for eksempel hvordan vi (jeg og søstrene mine) nesten alltid ble tatt bilde av sittende på en statue av et reinsdyr. Så selvfølgelig måtte jeg prøve å oppsøke den.
Jaggu fant jeg den ikke fort igjen, og det obligatoriske bildet ble tatt. Men det begynte å komme tilbake andre minner mens vi gikk rundt. Jeg husket retninger til ting, husket gamle kafeer, bensinstasjonen og hvilke butikker vi var innom. Diskusjoner og samtaler. stemninger og vær. Mens vi bode i Vardø, så var det å reise til Vadsø en stor ting. Da skulle vi til BYEN. her fikk jeg min første My Little Pony. Pappa kjøpte Nintendo til vår da 4 måneder gamle lillebror. Vadsø var en big deal. Og det var godt å kjenne at jeg husket disse tingene. At Vadsø enda hadde litt magi for meg. At etter 20 år er reinsdyret der fremdeles.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar