Av og til holder ikke konsentrasjonen seg der du ønsker å bruke den.
Av og til, som i dag, kjennes det uts som fingrene er fulle av leddgikt når du prøver å skrive, som om hjernen ikke klarer å formulere helhetlige setninger. Som om det å skrive er noe man aldri har kunnet.
Da hjelper det på å jukse litt. Ta seg en pause fra det ene prosjektet for å se litt på et annet.
For meg handler juksing om å lære seg mer om hvordan staten Norge, og helt vanlige folk behandlet de jentene som var så uheldig å forelske seg i en som desverre var soldat.
Av og til.. er det utrolig å se hva de har fått seg til å mene om disse jentene.
" For å få nærmere klarlagt mødrenes og barnas åndelige og legemlige utvikling vil det være påkrevd med en sakkyndig gransking. For å få satt i gang en slik gransking vendte utvalget seg til departmentet i brev av 14/4 1945. Som følge av dette brev avesket departementet en uttalelse fra direktør Ødegård ved Gaustad asyl som under 10/8-45 uutalte: " Såvidt jeg vet foreligger det ingen undersøkelser over de piker som har fraternisert med tyske soldater, men den alminnelige erfaring synes bestemt å tale for at det blant dem har vært uforholdsmessig mange svakt begavede, og også endel asociale psykopater - delvis endog likefrem sinnsyke. Det dreier seg her om sjelelige defekter som for en meget stor del er arvelig betinget, og det er en viss risiko for at dette arvelige anlegg skal gi seg utslag hos avkommet"
Jeg kjenner at jeg faktisk blir forbannet. Og: Vips, så våkner man av komaet og får inspirasjon til å krangle seg videre gjennom materialet slik at man faktisk kan begynne på ordentlig med det neste prosjektet.
Hei hopp!
SvarSlettLigger en award til dæ inne hos mæ :) Håpa alt ellers står bra til :) Sees på torsdag :)
Klem Karina