Likevel er det en ting som står klart for meg etter en helg i nostalgiens fortegn... Du og jeg er ferdig.
Jeg kjente fremdeles hver gate, hver sving og visste at dette er en av de vakreste byene jeg kjenner. Gratis kaffe på min gamle arbeidsplass til og med. Venner som kjenner meg bedre enn meg selv.
Likevel. Du er ikke den rette for meg lenger.
Og det er helt greit. Fra nå av blir du nok å være en gammel flamme som besøkes hvert andre år.
Og det er greit det, er det ikke?
Jeg liker tanken på å ha gått videre
Men elsker å være tilbake
Og det er sånn det skal være, er det ikke?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar